Uke dos

Hei igjen 🙂

2 uker har passert i Panama og jeg har blitt mer vant til dagene her borte nå, enn jeg var forrige uke. Men skolen starter snart, så da blir det mye nytt igjen. Jeg både gleder meg og gruer meg til skolen, fordi jeg vil møte nye mennesker og endelig kan begynne å føle at jeg gjør noe produktivt, men alt blir på spansk!! Jeg håper at lærerne vil være greie med meg i starten siden jeg ikke kan språket og at elevene i klassen er snille og hjelper meg.

Marianne skal gå i 4.klasse, så hun har skole på morgningen, mens jeg som går 5.klasse har skole på ettermiddagen. Grunnen til at jeg og Marianne ikke går på samme trinn er fordi Marianne skal gå på samme trinn som vbroren sin, som går i 4.klasse, så da må hun også gå i 4.klasse. Jeg skal gå på trinn med Yanela, som går i 5.klasse. Jeg går på samme trinn som Jasmin fra Tyskland, så henne får jeg i hvert fall se litt på skolen 🙂 Ellers tror jeg de fleste andre utvekslingselevene i La Concepcion går enten i 4.klasse eller 6.klasse, som også har klasse på morgningen 😦

Denne uka har det ikke skjedd så mye som forrige uke. På mandag morgen prøvde Marianne og jeg å ta oss en joggetur med Yamila, men vi fikk ikke lov til å løpe så langt og det var veldig varmt så den ble ikke så vellykket. Jeg har veldig lyst til å melde meg på en sport på skolen, for jeg tror det er veldig sosialt. I følge Yanela er det fotball- og basketballag på skolen, men vertssøsteren til en av de andre utvekslingsstudentene sa at det også fantes volleyball. Marianne og noen av de andre utvekslingselevene tror jeg også lyst å melde seg på en sport, så kanskje vi kan gjøre det sammen 🙂

Etter joggeturen dro vi på besøk til Avana, en italiensk utvekslingsstudent som bor ganske nærme oss. Vi pratet og spiste masse frukt og det var kjempekoselig. Til middag lagde Yamila maten og det var kjempegodt, for for en gangs skyld spiste vi ikke ris, stekt kjøtt og fritert Plátano (en slags banan) og bønner. De er ikke så flinke til å variere maten og de friterer mye mat, som noen små mais-tortilla-kaker eller pølser! Det er også en av grunnene til at jeg vil starte på en sport…

Her er Avana med masse Mamonchinos i hånda 🙂

Yanela hadde bursdag på tirsdagen og på morgenen kjørte vi med Marianne og William til en elv i nærheten for å bade. Vannet var kjempedeilig og det var så morsomt fordi strømmen var så sterk at det var nesten helt umulig å gå/svømme mot strømmen. Marianne ble faktisk nesten tatt av den en gang, for hun ble dratt laaangt nedover elven før hun klarte å stoppe. Naturen rundt elven var forresten kjempefin, bare se på disse bildene!

Her kan du på en måte se strømmen…? Den var i hvert fall veldig sterk!

Vi hadde selskap hjemme for Yanela på ettermiddagen, med alt for søt kake og masse ballonger, men ikke så mye styr som på bursdagen til ettåringen forrige uke (heldigvis). Det var veldig hyggelig, for Yanela hadde sagt at jeg og Marianne kunne invitere Jasmin og Avana i tillegg, siden de bor så nærme. På kvelden, etter festen, spilte vi monopol hos Marianne og William igjen. Vi har hatt mange spillekvelder sammen, som regel spiller vi monopol eller vriåtter. Jeg håper vi kan fortsette å ha disse spillkveldene, for det er utrolig hyggelig!

Her har vi det glade bursdagsbarnet på vei hjem fra elven! Det var kjempegøy å kjøre hjem igjen, for siden vi var våte sa vfar at vi kunne sitte på lasteplanet bak bilen hans!!

Her er hele gjengen samlet foran kaken! Og nei, jeg vet ikke hvorfor hun jenta lener seg sånn på meg…

Dagen etter skulle vi ingenting, så jeg ble med Yanela til butikken og var det hele formiddagen. Det var hyggelig selv om vi ikke gjorde så mye, for jeg fikk snakket en del med henne og vmor på spansk. Skypet med Pappa etterpå, det var også kjempekoselig og han lovet meg en pakke med ting fra Norge, som bøker og sjokolade 😀 På kvelden spiste vi hjemmelagde empanadas, som er friterte eller stekte «pakker» med fyll inni. Vi hadde kylling-fyll inni og «pakken» utenpå var laget av maistortilla, men det finnes også dessert-empanadas som er laget av croissant-aktig brød med marmeladefyll.

Torsdag morgen stod vi opp kl.6 og tok bussen veldig tidlig til David, hvor gudfaren til Yanela hentet oss. Sammen med datteren hans, Natalie, dro vi til Boquete, en nydelig by nord for David. Boquete ligger litt oppe i fjellene, så luften er mindre fuktig og kaldere (hallelujah!!). Byen ligger også veldig nærme vulkanen Baru, som er det høyeste fjellet i Panama. Hytta til Omar, gudfaren, lå ca. 1200 moh. og var kjempefin. Huset var ganske nytt og det var mye mer moderne enn husene her i Gomez.

Her er halve huset til Omar og vulkanen Baru i bakgrunnen

Det beste med turen var at til lunsj hadde vi ikke noe fritert eller fet mat! Vanligvis er det alltid ris og noe fritert til hvert måltid og det finnes nesten ikke grønnsaker eller salater som tilbehør. Men på hytta grillet Omar forskjellige typer kjøtt og pølser og som tilbehør hadde vi salat- og tomatsalat med en kjempegod olivenolje- og limedressing på. Det var utrolig deilig å spise mat som var tilnærmet lik norsk mat. Omar er forresten ikke fra Panama, men fra Libanon tror jeg, så det kan hende at det er derfor vi hadde litt annerledes mat. Før Omar kjørte oss tilbake til David dro vi og spiste is i sentrum av Boquete. På kvelden var det kortspill og tyrkisk såpeoperaer før senga.

Fra middagsbordet 🙂

Fredag og lørdag skjedde det ingenting, vmor, vfar og Yanela var i butikken og Yamila drev på med sitt, så jeg var en del med Marianne disse to dagene.Vi har spilt kort, lagd smoothie og gått mange turer til butikken til vfar, for selv det å gå 2 min til butikken er spennende når man ikke har noe å gjøre! For oss nordmenn som er vant til å ha mange planer og mye å gjøre er det nesten frustrerende hvor lite de gjør her. Når de ikke har planer ser de bare på TV i mange timer i strekk eller er på PCene sine. Jeg håper at dette vil forandre seg når skolen starter igjen og hverdagen begynner for fult.

På lørdag ettermiddag ga William oss et ark med teksten til nasjonalsangen til Panama og forvente at vi skulle lære oss den, fordi hver mandag morgen stiller alle elevene på skolen opp i gymsalen og synger den i kor. Du kan gjette hvor lett det er å lære seg en sang utenat på et annet språk når du ikke en gang vet hva den handler om. IKKE LETT!! Så jeg og Marianne fokuserte mest på å lære oss refrenget og det første verset først, så får vi heller late som om vi synger resten av sangen. Hvis noen har lyst til å se hva jeg må lære kan se sangen her:

På søndag formiddag dro Marianne og jeg sammen med de andre utvekslingsstudentene i La Concepcion på kino. Vi så en film som heter Self/less fordi det var den eneste filmen som gikk på engelsk, men den var faktisk skikkelig bra! Det var superhyggelig å treffe alle de andre utvkst., for jeg hadde ikke møtt alle enda.

Et flott telefon-selfie av kinogjengen 🙂

Det var alt fra denne uka, neste innlegg blir nok sikkert om skolen, for jeg starter på skolen i dag!!! (siden jeg laster opp dette mandag morgen). Jeg er skikkelig spent! Skal også legge ut bilde av uniformen selvfølgelig, siden alle der hjemme har så lyst til å se den 🙂

-Trude