Første uka hos vertsfamilien

¡Hola! Jeg ser nå at dette ble ett veldig langt innlegg, men mye har skjedd, og jeg måtte få med alt det viktigste! Jeg har jeg vært i Panama i litt over en uke, men det føles som om jeg har vært her mye lenger. Man pleier jo å si at tiden går fort når man gjør mye, men denne uka har ikke føltes sånn i det hele tatt, den har føltes veldig lang! Jeg har opplevd mye nytt, gjort mye morsomt, men jeg har også hatt en del nedturer. Jeg visste jo at det kom til å bli sånn, spesielt i begynnelsen, men det gjør det ikke noe lettere. Men jeg har mange som støtter meg og som jeg kan snakke med, spesielt Mamma, Pappa og Marianne 🙂

Jeg kom til vertsfamilien min på søndag morgen, men denne dagen gikk mest til å pakke ut av kofferten, spise, sove, handle og slappe av. Jeg var veldig sliten og da jeg kom til huset jeg skulle bo i og da jeg innså at det var her jeg skulle bo i ett år med disse folkene jeg ikke kjente ble alt velig trist. Jeg gråt en del denne dagen, men heldigvis var vsøstrene mine veldig forståelsesfulle og trøstet meg.

Mandagen var litt bedre, selv om jeg fikk tårer i øynene hver gang jeg fikk en melding av noen der hjemme. På ettermiddagen ble jeg med Yanela på skolen hennes, selv om jeg egentlig ikke skal på skolen før neste mandag. Jeg hadde ikke uniform, men jeans og en hvit skjorte gikk bra, siden hun ikke hadde vanlig skole, men matteeksamen(!!). Men så fant jeg ut at her har man eksamen i alle fagene i slutten av hvert trimester, men eksamenene varer bare en time, så jeg tok med meg en bok og leste mens Yanela tok prøven. Jeg bare sier det: eksamen her er ikke en big deal, det er nesten mindre alvorlig enn en vanlig prøve hjemme i Norge.

Etter at vi kom hjem fra skolen dro vertssøstrene min og jeg til «La Frontera» som er grensebyen mellom Panama og Costa Rica. Yanela, Yamila og jeg spiste middag på Burger King mens vfar var hos tannlegen.

P1000020
Burger King 🙂

Da han var ferdig sa han at han skulle ta oss med på et lite eventyr og så kjørte han oss langt uti skogen, hvor han eier masse «tierra» (jord). Her har han papayatrær og andre typer frukttrær og når frukten er moden selger han den. Yanela sa at han også har masse kuer! Det var kjempefin natur der og det var kjempegøy å kjøre dit fordi det var en liten humpete grusvei og noen veldig bratte oppoverbakker. Men det morsomste var faktisk at vi måtte kjøre over en sånn liten hengebro over en elv, som på film alltid rakner når man er halvveis over og så kommer man seg bare så vidt over!! Men det gikk helt fint med den store trucken til faren, på mytisk vis.

P1000024
Vfars jorde med Papayatrær
P1000030
Vfar som kutter opp ett eller annet! Han hadde veldig lyst til at jeg skulle ta et bilde av han 🙂
P1000044
Over hengebrua

På Tirsdag morgen skjedde det ikke så mye før på ettermiddagen, da jeg skulle i bursdagsselskapet til Jasmin, en annen tysk utvekslingsstudent som bor ganske nærme meg og Marianne. De andre utvekslingsstudentene i La Concepción kom også, og det var veldig hyggelig å se dem igjen. Vi opplevde også den Panamanske tradisjonen med å dytte fjeset til bursdagsbarnet ned i kaken. Det kom helt uforberedt på Jasmin, men det var kjempegøy og alle lo masse.

P1000050
Marianne, meg og Jasmin
P1000052
Jasmins flotte kake 🙂 Men det at den ser fin ut betyr ikke at den smaker godt…

P1000054

Etter bursdagen dro jeg og Yamila til morfaren hennes, som bor bare noen minutter unna huset vårt. Farmoren var kjempehyggelig, og jeg stod og pratet med henne da jeg hørte noen bake en vegg igjen og igjen si «hola», «hola». Jeg spurte til slutt om det var noen flere her, men da viste de meg en fugl som kunne snakke!! Den kunne si «Hola» (hei), «Hola mi amor» (hei min kjære) og «Corre mama que viene el agua» (som jeg tror betyr «løp mamma, vannet kommer» eller noe lignende haha).

Etter at vi besøkte farmoren hennes dro vi til Marianne og William (Mariannes vbror) og spilte spansk monopol, det var veldig gøy og jeg vant 😀

P1000068

På onsdag ettermiddag hadde jeg og Yamila og Marianne og William planer om å spille volleyball på banen som dere ser i bildet under. Men akkurat i det vi skulle starte å spille startet det å regne masse og blåse kraftig (men allikevel var det ikke kaldt). Yamila sa at det var en «uracan». Marianne og jeg syntes bare det var kjempegøy, for det er ingenting som regnet i Norge, og vi var allerede ganske våte. Og så kom vfaren til Marianne ryggende inn på volleyballbanen i bilen sin for å hente oss, så vi skyndet oss inn i bilen og så kjørte han oss de 20 m tilbake til huset deres (som er det huset midt på bildet!!)

20150909_175056
Vollyballbanen med tak over til høyre og Mariannes hus midt i bildet!

Jeg og Marianne klarte ikke stoppe å le, for det var så utrolig latterlig morsomt. Da vi kom inn under tak hos Marianne var vi allerede klissbløte, så vi gikk ut og lekte litt mer i regnet.  Det var absolutt det morsomste jeg har hatt det på lenge!! Etter at jeg hadde fått låne noen tørre klær av Marianne satt vi lenge og pratet hos vfamilien til Marianne, mens vi ventet på at det skulle slutte å regne. Det var veldig hyggelig!

Høydepunktet på Torsdagen var da Marianne og jeg viste Yamila og William norske sanger og de elsket «Salsa Tequilla» av Andres Nilsen. Og på kvelden gikk den norske filmen «Flukt» på TV her, og de hadde for en gang skyld ikke dubbet filmen men bare satt på spanske subtitles. Ble skikkelig leven, kan du si, da jeg kom inn i stua og så at det gikk en norsk film!

Vi dro til David fredag formiddag, for å kjøpe skoleuniform og skolesaker til meg, pluss ordne ett par andre ting. Mens vi var i David fortalte Yamila meg at her i David fantes det kriminelle som kidnapper og doper ned folk på min alder og eldre og tar organene deres for å selge de ulovlig fordi det er mye penger å tjene på det. Du kan si at etter dette var jeg litt freaka ut! Vi så på tyrkiske såpeoperaer som var dubbet til spansk på kvelden, jeg skjønte ikke så mye av det de sa, men alt var veldig dramatisk hele tiden, med masse dramatisk musikk, så det var ganske morsomt!

Lørdag morgen var litt tung, for jeg hadde tenkt å prøve å skype med familien, men så funka ikke internettet igjen… Så jeg ble ganske lei meg, siden jeg hadde gledet meg sånn. Om ettermiddagen skulle jeg og vsøstrene mine på bursdag til en ettåring, som jeg syntes var litt rart, men jaja, det ble vel sikkert hyggelig å møte litt nye mennesker tenkte jeg. Men da vi kom fram til det bursdagen skulle holdes var det på en stooooor betongplass. Det var Minnie Mus-tema og de hadde satt ut masse bord og hengt opp ballonger og pynta og det var ikke måte på hvor mye greier de hadde fiksa! Og da jeg spurte Yanela sa hun at hun trodde det skulle komme 100 til 150 gjester!!! For å feire en ettåring! Og selvfølgelig, siden bursdagen skulle starte 3 kom det ikke noen gjester før ved 4-tiden, så det var ganske kjedelig å vente. Men det ble egentlig ikke så mye morsomere da gjestene kom, for alle satt bare å pratet med hverandre rundt de små bordene hele tiden. Jeg tror de som hadde det morsomst var barna, for det kom en slags underholder/klovn som arrangerte noen leker for barna. Og så hadde de piñata, selvfølgelig 🙂

P1000075
Lokalet, før gjestene hadde kommet
P1000088
Den gule piñataen hadde MASSE godteri inni seg!!

P1000081

På kvelden var jeg hos Marianne, og så satte broren hennes og søsteren hennes på latin-amerikansk musikk og så lærte de oss (eller prøvde å lære oss, vi var ikke så flinke) spanske danser, som salsa og noen andre danser jeg ikke husker navnet på. Men det var veldig gøy og jeg må si at Panamanerne er skikkelig flinke til å danse, selv vbroren til Marianne, som sa at han ikke engang likte å danse!

På søndag fikk jeg endelig Skypet med mamma, så hele søndagen var jeg glad selv om dagen ble skikkelig kjip. Egentlig skulle Mariannes vfamilie og min vfamilie dra sammen til Vulcan, en fjellandsby, for å se på en blomsterparade eller noe sånt, men så oppstod det noen greier som gjorde at min vfamilie måtte dra ett par timer etter Mariannes. Og så da vi endelig kom oss av gårde var det selvfølgelig masse kø opp til Vulcan, så turen som burde tatt 1 time tok 3 timer.

P1000093
Turen til Vulcan var kjedelig, men det var sykt fin natur oppe på fjellet!

P1000095

Da vi endelig hadde kommet frem hadde Mariannes familie allerede dratt, fordi paraden var over… Så vi dro fra Vulcan nesten med en gang igjen og så var det 1,5 timer hjem fordi det også var litt kø for å komme seg ned fra fjellet. Men da vi satt i bilen på vei hjem bestilte vi pizza, så vi spiste middag på et pizzasted i La Concepción, så det ble lyspunktet ved turen.

-Trude

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s