Skolen i Panama + nå har jeg vært her en måned!!

Da kommer innlegget jeg vet mange har ventet på: hvordan er det å gå på skole i Panama? Helt ærlig vet jeg ikke hvordan i all verden jeg skal klare å beskrive skolen her borte, men jeg gjør nå allikevel et forsøk 🙂

Så min første skoledag var første skoledag i 3.trimester for alle de andre elevene, som vil si at jeg startet på skolen over halvveis ut i skoleåret. Skoledagen startet med at alle elevene stilte opp klassevis i gymsalen og hørte på at rektor og noen andre folk snakket. Etter kanskje 20 minutter skulle jeg, Jasmin og Martina fra Italia opp på scenen og presentere oss! Jeg hadde fått vite om dette rett før samlingen startet, så jeg var supernervøs, men da vi kom opp på scenen gikk det helt fint. Jeg sa bare «Hola, me llamo Trude y soy de Nouega» (Hei, mitt navn er Trude og jeg er fra Norge). På slutten av samlingen sang hele skolen Panamas nasjonalsang. Tror det til sammen varte i ca. 30 minutter og det var veldig varmt, så det var ikke gøy. Skolen har sånne samlinger hver mandag, men denne var ekstra lang siden det var første skoledag i nytt trimester.

20150921_130317
Oppe på denne scenen måtte vi presentere oss for over 500 elever

Så ble jeg fulgt til klasserommet mitt, hvor det virket som om de nye klassekameratene mine ikke var klare over at de skulle få meg i klassen, for de ble veldig overasket og noen av dem jublet, hehe. De var veldig hyggelige mot meg og stilte meg mange spørsmål og jeg prøvde å svare så bra som jeg kunne. Jeg skjønte ikke så mye av det lærerne mine snakket om, men jeg tror det gikk bra for jeg tror ikke de lærte noe denne dagen, bare fikk informasjonen om litt forskjellige ting. Hvis det var noe viktig som ble sagt prøvde de andre alltid å forklare meg det etter timen. De fikk et par lekser denne dagen, men det var ingen seriøse lekser, bare for eksempel at jeg skulle lage en collage av bilder.

Hver time på skolen min varer i ca. 40 minutter og de har bare ett friminutt i løpet av hele skoledagen og det varer i 15 minutter. Det er som regel da alle spiser, men alle kjøper mat, matpakke er det ingen som har hørt om.

På tirsdag skulle jeg ikke på skolen, for AFS-lederen i La Concepción skulle ha et møte med alle studentene.  Vi snakket om familien våre, om vi trivdes og litt andre obligatoriske ting som vi måtte snakke om. Så var det pause, hvor vi spiste pizza og fikk snakket med alle de andre utvekslingselevene. Jeg hadde møtt alle utvekslingsstudentene i området før, men dette var første gang alle var samlet. Etter pizzaen kunne vi stille spørsmål og fikk informasjon om turer AFS arrangerer i løpet av året. Det var veldig hyggelig og deilig å snakke med andre som er i samme situasjon som meg og AFS-lederen (Lyly) er superflink og veldig forståelsesfull ovenfor oss utvekslingsstudentene.

P1000145
Jeg tror vi slakta over 8 pizzaer på under 10 min hos Lyly, så sultne var vi 🙂

Resten av uka gikk sånn passe, skolen er slitsom og spesielt når man ikke skjønner alt og alle må hjelpe deg hele tiden med hva man skal gjøre, hva som blir sagt osv. Jeg satt oppe veldig lenge med lekser på onsdagen og la meg ikke før 12. Egentlig er ikke leksene her vanskelige, men siden de er på spansk trenger jeg hjelp med alt. Yanela har omtrent gjort halvparten av leksene for meg og hun snakker mye med de i klassen min og spør dem hva slags lekser jeg har og til når. Jeg har vært mye oppgitt over leksene og grått et par tårer om kvelden når jeg ikke har peiling på hva jeg skal gjøre. De fleste av lærerne vet at jeg ikke snakker spansk, men jeg må gjøre leksene likevel. De bryr seg ikke egentlig om at jeg ikke skjønner hva jeg har skrevet eller at jeg ikke lærer noen ting, så lenge jeg gjør dem. De er veldig hyggelige mot meg, det er ikke det, men skulle ønske av og til at de kanskje kunne ta litt hensyn. Men skolen her er veldig avslappet og ikke streng i det hele tatt, så det går som regel bra. Folk snakker i munnen på læreren hele tiden og går inn og ut av klasserommet og sitter og spiser eller noe annet som ikke er lov i norske skoler.

På fredagen ville noen fra Jasmin sin klasse og min klasse spise pizza med oss etter skolen, så vi gikk i ca. 10 min til et pizzasted like ved. Det var veldig hyggelig o g jeg ble kjent med flere folk fra Jasmin sin klasse. Etter at vi hadde spist ferdig gikk vi til parken i sentrum av Bugaba, hvor alle ville ta masse bilder med meg og Jasmin! Panamanerne elsker virkelig å ta masse selfies! Her er noen bilder:

20150925_161657

IMG-20150926-WA0003
Her kan dere se de fine skoleuniformene våres! (hehe jeg glemte å ta på meg «slipset» mitt akkurat denne dagen)

Skolen her er slitsom en for en utvekslingselev som ikke snakker så mye spansk, men jeg trives veldig godt! De i klassen min er kjempegreie og hjelper meg masse! Hvis jeg en dag er litt trist og egentlig ikke har lyst til å dra på skolen, blir jeg alltid i bedre humør når jeg kommer dit fordi de i klassen alltid smiler og vil snakke og gir meg noe annet å tenke på 😀 Jeg har gått på skolen i 2 uker nå, og har fått en bra inntrykk av hvordan skolen fungerer, men jeg skjønner ikke alt enna, så det vil nok ta litt tid. For eksempel er det ikke alltid lærerne møter opp til timene. De i klassen min sier det er fordi de av og til har møter og derfor ikke kan komme til timen. Av og til tror jeg at de andre vet når læreren ikke kommer, for de går og f.eks. kjøper mat, men av og til sitter vi og venter ganske lenge på læreren, ofte helt til neste time begynner. Så plutselig skal vi ha timer i et annet klasserom, uten at jeg kan huske at vi har fått beskjed om det, men så skjønner jo ikke jeg hva lærerne sier hele tiden da. Det er ofte jeg er helt forvirret og ikke har peiling på hva som skjer og jeg skjønner ikke hva de i klassen min sier når de prøver å forklare meg. Men det er nok en tilpasningsak (håper jeg).

Eller gikk det faktisk nylig opp for meg at jeg faktisk vært her i Panama i en hel måned nå!! Jeg kan nesten ikke tro det. Tiden har gått utrolig fort og utrolig sakte på samme tid, det er vanskelig å forklare. De to første ukene jeg var her følte jeg at jeg lærte masse spansk, men nå etter at jeg starta på skolen føler jeg ikke at det går så fort fremover. jeg håper at jeg faktisk lærer noe, bare at jeg ikke merker det, men jeg tror jeg skal begynne å ta i et tak når det kommer til å slå opp i ordboka, skrive ned nye ord osv. Jeg skjønner fortsatt ikke det lærerne snakker om i timene, men jeg plukker jo opp ord som jeg kan her og der, for lærene pleier å snakke ganske sakte og tydelig. Når de i klasen min snakker med hverandre er det umulig å forstå hva de sier, for de snakker utrolig fort og utydelig. Men jeg gleder meg til å lære mer!!

-Trude

En kommentar om “Skolen i Panama + nå har jeg vært her en måned!!

  1. Kjære Trude. Nå har jeg i hele dag prøvd å komme inn på BLOGGEN din for å sende deg en hilsen fra Trondheim.Ett er sikkert det har blitt høst. Det var så artig å lese den siste bloggen din og hyggelig å se at du har det artig innimellom. Jeg tror du kommer snart til å mestre det spanske språket bedre, også fordi du er en meget sosial jente. Jeg har forsøkt å sende deg et par skriftlige hilsner tidligere, men det stoppet opp fordi jeg ikke skjønte hva jeg skulle gjøre for å sende de. Jeg synes det er godt å se at du har fått så menge venner og at vsøsteren din tar seg så godt av deg og hjelper deg med leksene. Jeg må ikke glemme å si at du kledde skoleuniformen din. Stilig synes jeg dere var på bildet du sendte.Trude jeg er så stolt av deg og synes du takler alt så fint – det er nok mye de verdier som mamma og pappa har gitt deg under oppveksten som gjør at du står å og går på med krum hals. Du er virkelig super. Dette blir et kort brev denne gangen, men skal sende deg hilsner senere. Jeg må innrømme at jeg har problemer å komme inn på nettet mitt , jeg får stadig vekk melding om at jeg ikke har tilgang på nettet og det irriterer meg til de grader. Jeg vet ikke om det kommer av at skjermen min begynner å bli gammel. Eller om det er jeg som begynner å bli gammel. Trude jeg skal avslutte med en kort setning på spansk, faktisk det eneste jeg kan på spansk. Que ora es. Det er meget mulig du får bruk for det en gang . Stor klem fra mormor som ønsker deg alt godt alltid.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s