Gualaca og Boquete

¡Buenas dias!

Hverdagen har virkelig startet for fult nå, med skole og lekser og jeg har også startet å gå til et gym med Jasmin og Martina før skolen et par ganger i uka! Det er veldig lite og ikke så mange maskiner der, men hun dama som jobber der er veldig hyggelig og lager et slags «opplegg» for oss hver gang vi kommer 🙂 Jeg har faktisk vært veldig støl i beina de siste dagene fordi hun kjørte oss skikkelig hard med beinøvelser. Men det er deilig å trene, for som jeg har forklart før er ikke maten her den sunneste, akkurat. I helgene har jeg som regel også en del å gjøre, for Lyly, afs-lederen, har arrangert ett par turer for oss studentene så vi kan se og oppleve litt mer av Panama. Tenkte jeg skulle fortelle litt om noe av det jeg har gjort i det siste 🙂

For et par helger siden dro alle AFS-studentene i La Concepción og Volcan (en fjellandsby) til en nydelig plass som heter «Los Cangilones» i Gualaca hvor man kan bade i en elv som renner gjennom bakken. Det er var supergøy å hoppe fra kanten og ned i det kjølige vannet og så flyte med strømmen til det stedet hvor man kunne komme seg opp fra vannet. Det var utolig dypt, noen av oss prøvde å nå bunnen med føttene, men det var helt umulig. Jeg trodde først at det var elven som hadde erodert bakken og laget denne kløften, men vertforeldrene mine fortalte meg senere at et ikke er slik, det er bakken som har glidd fra hverandre.

P1000148
Her er «klippene» vi hoppet fra. Det var mellom 3 og 5 meter ned til vannet

P1000152

P1000157

P1000166
Siden jeg har vannfast kamera kunne jeg hoppe med kameraet mitt ned i vannet! her er et bilde fra hvordan det så et når man var nede i vannet 🙂
P1000171
Internasjonal gjeng 🙂

Denne lørdagen dro vi til Boquete, men denne gangen kunne vi ta med søsknene våre hvis vi ville, så vi var mange flere. Først dro vi til et utkikkspunkt over hele Boquete. Her var det også en kaffebar som hadde skikkelig god varm sjokolade (det var faktisk ganske kjølig, så ja, jeg bestilte en varm sjokolade). Det småregnet litt og var litt dårlig vær, men det var utrolig fint allikevel.

P1000204

P1000208

P1000211

P1000215

Etterpå kjørte vi til et sted hvor det egentlig ikke var noe spesielt, men det var en liten elv der vi kunne vasse i og et nydelig fossefall. Man kunne bade under fossefallet, men det var det ingen som gjorde. Her bare slappet vi av og så var det også en liten «butikk» der hvor man kunne kjøpe håndlagde smykker og armbånd fra Panama. Jeg kjøpte bare et armbånd som sier «Boquete», men jeg skal helt klart komme tilbake og kjøpe mer!

P1000221P1000240

P1000228

P1000230

P1000247
Her er hele gjengen som var med!

Så kjørte vi til noe som heter «Jardín» (hagen) hvor det var en vakker hage med masse blomster og en liten dam og litt sånne ting. Vi gikk litt rundt her, men det var ikke så spennende, så vi gikk ned til sentrum av Boquete og spiste litt mat. Mens vi satt og spiste oppdaget vi at en av utvekslingsstudentene manglet. Hun hadde nemlig blitt igjen i Jardín, mens alle vi andre hadde gått for å spise. Det gikk helt fint, for vi var bare 5 min unna, men hun syntes ikke det var så gøy å bli forlatt, noe jeg kan forstå. Etterpå gikk vi å spiste is på det samme stedet som gudfaren til Yanela tok oss med til forrige gang jeg var i Boquete, men denne gangen spiste jeg en crêpe med nutella og sjokolade-is, fysøren det var godt!! Så gikk vi litt rundt i sentrum og så i noen butikker før vi satte oss i bussene igjen og kjørte hjem.

P1000263
Fra Jardín 🙂

P1000267

Vi kjørte en del buss denne dagen, men å kjøre buss med de andre utvekslingsstudentene er faktisk kjempegøy for vi prater masse og hører på musikk og synger og ja, det er aldri stille i bussen når vi er på tur. Da vi kom hjem var vi superslitene, men jeg og Yanela satt og prata litt ute på verandaen med v-foreldrene mine før vi gikk og la oss, og det var veldig hyggelig, for de jobber ganske mye, så det er ikke så ofte vi er samlet sånn som dette, hvor vi bare kan slappe av og prate.

– Trude

Skolen i Panama + nå har jeg vært her en måned!!

Da kommer innlegget jeg vet mange har ventet på: hvordan er det å gå på skole i Panama? Helt ærlig vet jeg ikke hvordan i all verden jeg skal klare å beskrive skolen her borte, men jeg gjør nå allikevel et forsøk 🙂

Så min første skoledag var første skoledag i 3.trimester for alle de andre elevene, som vil si at jeg startet på skolen over halvveis ut i skoleåret. Skoledagen startet med at alle elevene stilte opp klassevis i gymsalen og hørte på at rektor og noen andre folk snakket. Etter kanskje 20 minutter skulle jeg, Jasmin og Martina fra Italia opp på scenen og presentere oss! Jeg hadde fått vite om dette rett før samlingen startet, så jeg var supernervøs, men da vi kom opp på scenen gikk det helt fint. Jeg sa bare «Hola, me llamo Trude y soy de Nouega» (Hei, mitt navn er Trude og jeg er fra Norge). På slutten av samlingen sang hele skolen Panamas nasjonalsang. Tror det til sammen varte i ca. 30 minutter og det var veldig varmt, så det var ikke gøy. Skolen har sånne samlinger hver mandag, men denne var ekstra lang siden det var første skoledag i nytt trimester.

20150921_130317
Oppe på denne scenen måtte vi presentere oss for over 500 elever

Så ble jeg fulgt til klasserommet mitt, hvor det virket som om de nye klassekameratene mine ikke var klare over at de skulle få meg i klassen, for de ble veldig overasket og noen av dem jublet, hehe. De var veldig hyggelige mot meg og stilte meg mange spørsmål og jeg prøvde å svare så bra som jeg kunne. Jeg skjønte ikke så mye av det lærerne mine snakket om, men jeg tror det gikk bra for jeg tror ikke de lærte noe denne dagen, bare fikk informasjonen om litt forskjellige ting. Hvis det var noe viktig som ble sagt prøvde de andre alltid å forklare meg det etter timen. De fikk et par lekser denne dagen, men det var ingen seriøse lekser, bare for eksempel at jeg skulle lage en collage av bilder.

Hver time på skolen min varer i ca. 40 minutter og de har bare ett friminutt i løpet av hele skoledagen og det varer i 15 minutter. Det er som regel da alle spiser, men alle kjøper mat, matpakke er det ingen som har hørt om.

På tirsdag skulle jeg ikke på skolen, for AFS-lederen i La Concepción skulle ha et møte med alle studentene.  Vi snakket om familien våre, om vi trivdes og litt andre obligatoriske ting som vi måtte snakke om. Så var det pause, hvor vi spiste pizza og fikk snakket med alle de andre utvekslingselevene. Jeg hadde møtt alle utvekslingsstudentene i området før, men dette var første gang alle var samlet. Etter pizzaen kunne vi stille spørsmål og fikk informasjon om turer AFS arrangerer i løpet av året. Det var veldig hyggelig og deilig å snakke med andre som er i samme situasjon som meg og AFS-lederen (Lyly) er superflink og veldig forståelsesfull ovenfor oss utvekslingsstudentene.

P1000145
Jeg tror vi slakta over 8 pizzaer på under 10 min hos Lyly, så sultne var vi 🙂

Resten av uka gikk sånn passe, skolen er slitsom og spesielt når man ikke skjønner alt og alle må hjelpe deg hele tiden med hva man skal gjøre, hva som blir sagt osv. Jeg satt oppe veldig lenge med lekser på onsdagen og la meg ikke før 12. Egentlig er ikke leksene her vanskelige, men siden de er på spansk trenger jeg hjelp med alt. Yanela har omtrent gjort halvparten av leksene for meg og hun snakker mye med de i klassen min og spør dem hva slags lekser jeg har og til når. Jeg har vært mye oppgitt over leksene og grått et par tårer om kvelden når jeg ikke har peiling på hva jeg skal gjøre. De fleste av lærerne vet at jeg ikke snakker spansk, men jeg må gjøre leksene likevel. De bryr seg ikke egentlig om at jeg ikke skjønner hva jeg har skrevet eller at jeg ikke lærer noen ting, så lenge jeg gjør dem. De er veldig hyggelige mot meg, det er ikke det, men skulle ønske av og til at de kanskje kunne ta litt hensyn. Men skolen her er veldig avslappet og ikke streng i det hele tatt, så det går som regel bra. Folk snakker i munnen på læreren hele tiden og går inn og ut av klasserommet og sitter og spiser eller noe annet som ikke er lov i norske skoler.

På fredagen ville noen fra Jasmin sin klasse og min klasse spise pizza med oss etter skolen, så vi gikk i ca. 10 min til et pizzasted like ved. Det var veldig hyggelig o g jeg ble kjent med flere folk fra Jasmin sin klasse. Etter at vi hadde spist ferdig gikk vi til parken i sentrum av Bugaba, hvor alle ville ta masse bilder med meg og Jasmin! Panamanerne elsker virkelig å ta masse selfies! Her er noen bilder:

20150925_161657

IMG-20150926-WA0003
Her kan dere se de fine skoleuniformene våres! (hehe jeg glemte å ta på meg «slipset» mitt akkurat denne dagen)

Skolen her er slitsom en for en utvekslingselev som ikke snakker så mye spansk, men jeg trives veldig godt! De i klassen min er kjempegreie og hjelper meg masse! Hvis jeg en dag er litt trist og egentlig ikke har lyst til å dra på skolen, blir jeg alltid i bedre humør når jeg kommer dit fordi de i klassen alltid smiler og vil snakke og gir meg noe annet å tenke på 😀 Jeg har gått på skolen i 2 uker nå, og har fått en bra inntrykk av hvordan skolen fungerer, men jeg skjønner ikke alt enna, så det vil nok ta litt tid. For eksempel er det ikke alltid lærerne møter opp til timene. De i klassen min sier det er fordi de av og til har møter og derfor ikke kan komme til timen. Av og til tror jeg at de andre vet når læreren ikke kommer, for de går og f.eks. kjøper mat, men av og til sitter vi og venter ganske lenge på læreren, ofte helt til neste time begynner. Så plutselig skal vi ha timer i et annet klasserom, uten at jeg kan huske at vi har fått beskjed om det, men så skjønner jo ikke jeg hva lærerne sier hele tiden da. Det er ofte jeg er helt forvirret og ikke har peiling på hva som skjer og jeg skjønner ikke hva de i klassen min sier når de prøver å forklare meg. Men det er nok en tilpasningsak (håper jeg).

Eller gikk det faktisk nylig opp for meg at jeg faktisk vært her i Panama i en hel måned nå!! Jeg kan nesten ikke tro det. Tiden har gått utrolig fort og utrolig sakte på samme tid, det er vanskelig å forklare. De to første ukene jeg var her følte jeg at jeg lærte masse spansk, men nå etter at jeg starta på skolen føler jeg ikke at det går så fort fremover. jeg håper at jeg faktisk lærer noe, bare at jeg ikke merker det, men jeg tror jeg skal begynne å ta i et tak når det kommer til å slå opp i ordboka, skrive ned nye ord osv. Jeg skjønner fortsatt ikke det lærerne snakker om i timene, men jeg plukker jo opp ord som jeg kan her og der, for lærene pleier å snakke ganske sakte og tydelig. Når de i klasen min snakker med hverandre er det umulig å forstå hva de sier, for de snakker utrolig fort og utydelig. Men jeg gleder meg til å lære mer!!

-Trude

Uke dos

Hei igjen 🙂

2 uker har passert i Panama og jeg har blitt mer vant til dagene her borte nå, enn jeg var forrige uke. Men skolen starter snart, så da blir det mye nytt igjen. Jeg både gleder meg og gruer meg til skolen, fordi jeg vil møte nye mennesker og endelig kan begynne å føle at jeg gjør noe produktivt, men alt blir på spansk!! Jeg håper at lærerne vil være greie med meg i starten siden jeg ikke kan språket og at elevene i klassen er snille og hjelper meg.

Marianne skal gå i 4.klasse, så hun har skole på morgningen, mens jeg som går 5.klasse har skole på ettermiddagen. Grunnen til at jeg og Marianne ikke går på samme trinn er fordi Marianne skal gå på samme trinn som vbroren sin, som går i 4.klasse, så da må hun også gå i 4.klasse. Jeg skal gå på trinn med Yanela, som går i 5.klasse. Jeg går på samme trinn som Jasmin fra Tyskland, så henne får jeg i hvert fall se litt på skolen 🙂 Ellers tror jeg de fleste andre utvekslingselevene i La Concepcion går enten i 4.klasse eller 6.klasse, som også har klasse på morgningen 😦

Denne uka har det ikke skjedd så mye som forrige uke. På mandag morgen prøvde Marianne og jeg å ta oss en joggetur med Yamila, men vi fikk ikke lov til å løpe så langt og det var veldig varmt så den ble ikke så vellykket. Jeg har veldig lyst til å melde meg på en sport på skolen, for jeg tror det er veldig sosialt. I følge Yanela er det fotball- og basketballag på skolen, men vertssøsteren til en av de andre utvekslingsstudentene sa at det også fantes volleyball. Marianne og noen av de andre utvekslingselevene tror jeg også lyst å melde seg på en sport, så kanskje vi kan gjøre det sammen 🙂

Etter joggeturen dro vi på besøk til Avana, en italiensk utvekslingsstudent som bor ganske nærme oss. Vi pratet og spiste masse frukt og det var kjempekoselig. Til middag lagde Yamila maten og det var kjempegodt, for for en gangs skyld spiste vi ikke ris, stekt kjøtt og fritert Plátano (en slags banan) og bønner. De er ikke så flinke til å variere maten og de friterer mye mat, som noen små mais-tortilla-kaker eller pølser! Det er også en av grunnene til at jeg vil starte på en sport…

P1000102
Her er Avana med masse Mamonchinos i hånda 🙂

Yanela hadde bursdag på tirsdagen og på morgenen kjørte vi med Marianne og William til en elv i nærheten for å bade. Vannet var kjempedeilig og det var så morsomt fordi strømmen var så sterk at det var nesten helt umulig å gå/svømme mot strømmen. Marianne ble faktisk nesten tatt av den en gang, for hun ble dratt laaangt nedover elven før hun klarte å stoppe. Naturen rundt elven var forresten kjempefin, bare se på disse bildene!

P1000108

P1000112

P1000115
Her kan du på en måte se strømmen…? Den var i hvert fall veldig sterk!

Vi hadde selskap hjemme for Yanela på ettermiddagen, med alt for søt kake og masse ballonger, men ikke så mye styr som på bursdagen til ettåringen forrige uke (heldigvis). Det var veldig hyggelig, for Yanela hadde sagt at jeg og Marianne kunne invitere Jasmin og Avana i tillegg, siden de bor så nærme. På kvelden, etter festen, spilte vi monopol hos Marianne og William igjen. Vi har hatt mange spillekvelder sammen, som regel spiller vi monopol eller vriåtter. Jeg håper vi kan fortsette å ha disse spillkveldene, for det er utrolig hyggelig!

P1000123
Her har vi det glade bursdagsbarnet på vei hjem fra elven! Det var kjempegøy å kjøre hjem igjen, for siden vi var våte sa vfar at vi kunne sitte på lasteplanet bak bilen hans!!

P1000134

P1000138
Her er hele gjengen samlet foran kaken! Og nei, jeg vet ikke hvorfor hun jenta lener seg sånn på meg…

Dagen etter skulle vi ingenting, så jeg ble med Yanela til butikken og var det hele formiddagen. Det var hyggelig selv om vi ikke gjorde så mye, for jeg fikk snakket en del med henne og vmor på spansk. Skypet med Pappa etterpå, det var også kjempekoselig og han lovet meg en pakke med ting fra Norge, som bøker og sjokolade 😀 På kvelden spiste vi hjemmelagde empanadas, som er friterte eller stekte «pakker» med fyll inni. Vi hadde kylling-fyll inni og «pakken» utenpå var laget av maistortilla, men det finnes også dessert-empanadas som er laget av croissant-aktig brød med marmeladefyll.

Torsdag morgen stod vi opp kl.6 og tok bussen veldig tidlig til David, hvor gudfaren til Yanela hentet oss. Sammen med datteren hans, Natalie, dro vi til Boquete, en nydelig by nord for David. Boquete ligger litt oppe i fjellene, så luften er mindre fuktig og kaldere (hallelujah!!). Byen ligger også veldig nærme vulkanen Baru, som er det høyeste fjellet i Panama. Hytta til Omar, gudfaren, lå ca. 1200 moh. og var kjempefin. Huset var ganske nytt og det var mye mer moderne enn husene her i Gomez.

P1000140
Her er halve huset til Omar og vulkanen Baru i bakgrunnen

Det beste med turen var at til lunsj hadde vi ikke noe fritert eller fet mat! Vanligvis er det alltid ris og noe fritert til hvert måltid og det finnes nesten ikke grønnsaker eller salater som tilbehør. Men på hytta grillet Omar forskjellige typer kjøtt og pølser og som tilbehør hadde vi salat- og tomatsalat med en kjempegod olivenolje- og limedressing på. Det var utrolig deilig å spise mat som var tilnærmet lik norsk mat. Omar er forresten ikke fra Panama, men fra Libanon tror jeg, så det kan hende at det er derfor vi hadde litt annerledes mat. Før Omar kjørte oss tilbake til David dro vi og spiste is i sentrum av Boquete. På kvelden var det kortspill og tyrkisk såpeoperaer før senga.

P1000143
Fra middagsbordet 🙂

P1000144

Fredag og lørdag skjedde det ingenting, vmor, vfar og Yanela var i butikken og Yamila drev på med sitt, så jeg var en del med Marianne disse to dagene.Vi har spilt kort, lagd smoothie og gått mange turer til butikken til vfar, for selv det å gå 2 min til butikken er spennende når man ikke har noe å gjøre! For oss nordmenn som er vant til å ha mange planer og mye å gjøre er det nesten frustrerende hvor lite de gjør her. Når de ikke har planer ser de bare på TV i mange timer i strekk eller er på PCene sine. Jeg håper at dette vil forandre seg når skolen starter igjen og hverdagen begynner for fult.

På lørdag ettermiddag ga William oss et ark med teksten til nasjonalsangen til Panama og forvente at vi skulle lære oss den, fordi hver mandag morgen stiller alle elevene på skolen opp i gymsalen og synger den i kor. Du kan gjette hvor lett det er å lære seg en sang utenat på et annet språk når du ikke en gang vet hva den handler om. IKKE LETT!! Så jeg og Marianne fokuserte mest på å lære oss refrenget og det første verset først, så får vi heller late som om vi synger resten av sangen. Hvis noen har lyst til å se hva jeg må lære kan se sangen her:

På søndag formiddag dro Marianne og jeg sammen med de andre utvekslingsstudentene i La Concepcion på kino. Vi så en film som heter Self/less fordi det var den eneste filmen som gikk på engelsk, men den var faktisk skikkelig bra! Det var superhyggelig å treffe alle de andre utvkst., for jeg hadde ikke møtt alle enda.

Snapchat--8559090317428299127[1]
Et flott telefon-selfie av kinogjengen 🙂
Det var alt fra denne uka, neste innlegg blir nok sikkert om skolen, for jeg starter på skolen i dag!!! (siden jeg laster opp dette mandag morgen). Jeg er skikkelig spent! Skal også legge ut bilde av uniformen selvfølgelig, siden alle der hjemme har så lyst til å se den 🙂

-Trude

Første uka hos vertsfamilien

¡Hola! Jeg ser nå at dette ble ett veldig langt innlegg, men mye har skjedd, og jeg måtte få med alt det viktigste! Jeg har jeg vært i Panama i litt over en uke, men det føles som om jeg har vært her mye lenger. Man pleier jo å si at tiden går fort når man gjør mye, men denne uka har ikke føltes sånn i det hele tatt, den har føltes veldig lang! Jeg har opplevd mye nytt, gjort mye morsomt, men jeg har også hatt en del nedturer. Jeg visste jo at det kom til å bli sånn, spesielt i begynnelsen, men det gjør det ikke noe lettere. Men jeg har mange som støtter meg og som jeg kan snakke med, spesielt Mamma, Pappa og Marianne 🙂

Jeg kom til vertsfamilien min på søndag morgen, men denne dagen gikk mest til å pakke ut av kofferten, spise, sove, handle og slappe av. Jeg var veldig sliten og da jeg kom til huset jeg skulle bo i og da jeg innså at det var her jeg skulle bo i ett år med disse folkene jeg ikke kjente ble alt velig trist. Jeg gråt en del denne dagen, men heldigvis var vsøstrene mine veldig forståelsesfulle og trøstet meg.

Mandagen var litt bedre, selv om jeg fikk tårer i øynene hver gang jeg fikk en melding av noen der hjemme. På ettermiddagen ble jeg med Yanela på skolen hennes, selv om jeg egentlig ikke skal på skolen før neste mandag. Jeg hadde ikke uniform, men jeans og en hvit skjorte gikk bra, siden hun ikke hadde vanlig skole, men matteeksamen(!!). Men så fant jeg ut at her har man eksamen i alle fagene i slutten av hvert trimester, men eksamenene varer bare en time, så jeg tok med meg en bok og leste mens Yanela tok prøven. Jeg bare sier det: eksamen her er ikke en big deal, det er nesten mindre alvorlig enn en vanlig prøve hjemme i Norge.

Etter at vi kom hjem fra skolen dro vertssøstrene min og jeg til «La Frontera» som er grensebyen mellom Panama og Costa Rica. Yanela, Yamila og jeg spiste middag på Burger King mens vfar var hos tannlegen.

P1000020
Burger King 🙂

Da han var ferdig sa han at han skulle ta oss med på et lite eventyr og så kjørte han oss langt uti skogen, hvor han eier masse «tierra» (jord). Her har han papayatrær og andre typer frukttrær og når frukten er moden selger han den. Yanela sa at han også har masse kuer! Det var kjempefin natur der og det var kjempegøy å kjøre dit fordi det var en liten humpete grusvei og noen veldig bratte oppoverbakker. Men det morsomste var faktisk at vi måtte kjøre over en sånn liten hengebro over en elv, som på film alltid rakner når man er halvveis over og så kommer man seg bare så vidt over!! Men det gikk helt fint med den store trucken til faren, på mytisk vis.

P1000024
Vfars jorde med Papayatrær
P1000030
Vfar som kutter opp ett eller annet! Han hadde veldig lyst til at jeg skulle ta et bilde av han 🙂
P1000044
Over hengebrua

På Tirsdag morgen skjedde det ikke så mye før på ettermiddagen, da jeg skulle i bursdagsselskapet til Jasmin, en annen tysk utvekslingsstudent som bor ganske nærme meg og Marianne. De andre utvekslingsstudentene i La Concepción kom også, og det var veldig hyggelig å se dem igjen. Vi opplevde også den Panamanske tradisjonen med å dytte fjeset til bursdagsbarnet ned i kaken. Det kom helt uforberedt på Jasmin, men det var kjempegøy og alle lo masse.

P1000050
Marianne, meg og Jasmin
P1000052
Jasmins flotte kake 🙂 Men det at den ser fin ut betyr ikke at den smaker godt…

P1000054

Etter bursdagen dro jeg og Yamila til morfaren hennes, som bor bare noen minutter unna huset vårt. Farmoren var kjempehyggelig, og jeg stod og pratet med henne da jeg hørte noen bake en vegg igjen og igjen si «hola», «hola». Jeg spurte til slutt om det var noen flere her, men da viste de meg en fugl som kunne snakke!! Den kunne si «Hola» (hei), «Hola mi amor» (hei min kjære) og «Corre mama que viene el agua» (som jeg tror betyr «løp mamma, vannet kommer» eller noe lignende haha).

Etter at vi besøkte farmoren hennes dro vi til Marianne og William (Mariannes vbror) og spilte spansk monopol, det var veldig gøy og jeg vant 😀

P1000068

På onsdag ettermiddag hadde jeg og Yamila og Marianne og William planer om å spille volleyball på banen som dere ser i bildet under. Men akkurat i det vi skulle starte å spille startet det å regne masse og blåse kraftig (men allikevel var det ikke kaldt). Yamila sa at det var en «uracan». Marianne og jeg syntes bare det var kjempegøy, for det er ingenting som regnet i Norge, og vi var allerede ganske våte. Og så kom vfaren til Marianne ryggende inn på volleyballbanen i bilen sin for å hente oss, så vi skyndet oss inn i bilen og så kjørte han oss de 20 m tilbake til huset deres (som er det huset midt på bildet!!)

20150909_175056
Vollyballbanen med tak over til høyre og Mariannes hus midt i bildet!

Jeg og Marianne klarte ikke stoppe å le, for det var så utrolig latterlig morsomt. Da vi kom inn under tak hos Marianne var vi allerede klissbløte, så vi gikk ut og lekte litt mer i regnet.  Det var absolutt det morsomste jeg har hatt det på lenge!! Etter at jeg hadde fått låne noen tørre klær av Marianne satt vi lenge og pratet hos vfamilien til Marianne, mens vi ventet på at det skulle slutte å regne. Det var veldig hyggelig!

Høydepunktet på Torsdagen var da Marianne og jeg viste Yamila og William norske sanger og de elsket «Salsa Tequilla» av Andres Nilsen. Og på kvelden gikk den norske filmen «Flukt» på TV her, og de hadde for en gang skyld ikke dubbet filmen men bare satt på spanske subtitles. Ble skikkelig leven, kan du si, da jeg kom inn i stua og så at det gikk en norsk film!

Vi dro til David fredag formiddag, for å kjøpe skoleuniform og skolesaker til meg, pluss ordne ett par andre ting. Mens vi var i David fortalte Yamila meg at her i David fantes det kriminelle som kidnapper og doper ned folk på min alder og eldre og tar organene deres for å selge de ulovlig fordi det er mye penger å tjene på det. Du kan si at etter dette var jeg litt freaka ut! Vi så på tyrkiske såpeoperaer som var dubbet til spansk på kvelden, jeg skjønte ikke så mye av det de sa, men alt var veldig dramatisk hele tiden, med masse dramatisk musikk, så det var ganske morsomt!

Lørdag morgen var litt tung, for jeg hadde tenkt å prøve å skype med familien, men så funka ikke internettet igjen… Så jeg ble ganske lei meg, siden jeg hadde gledet meg sånn. Om ettermiddagen skulle jeg og vsøstrene mine på bursdag til en ettåring, som jeg syntes var litt rart, men jaja, det ble vel sikkert hyggelig å møte litt nye mennesker tenkte jeg. Men da vi kom fram til det bursdagen skulle holdes var det på en stooooor betongplass. Det var Minnie Mus-tema og de hadde satt ut masse bord og hengt opp ballonger og pynta og det var ikke måte på hvor mye greier de hadde fiksa! Og da jeg spurte Yanela sa hun at hun trodde det skulle komme 100 til 150 gjester!!! For å feire en ettåring! Og selvfølgelig, siden bursdagen skulle starte 3 kom det ikke noen gjester før ved 4-tiden, så det var ganske kjedelig å vente. Men det ble egentlig ikke så mye morsomere da gjestene kom, for alle satt bare å pratet med hverandre rundt de små bordene hele tiden. Jeg tror de som hadde det morsomst var barna, for det kom en slags underholder/klovn som arrangerte noen leker for barna. Og så hadde de piñata, selvfølgelig 🙂

P1000075
Lokalet, før gjestene hadde kommet
P1000088
Den gule piñataen hadde MASSE godteri inni seg!!

P1000081

På kvelden var jeg hos Marianne, og så satte broren hennes og søsteren hennes på latin-amerikansk musikk og så lærte de oss (eller prøvde å lære oss, vi var ikke så flinke) spanske danser, som salsa og noen andre danser jeg ikke husker navnet på. Men det var veldig gøy og jeg må si at Panamanerne er skikkelig flinke til å danse, selv vbroren til Marianne, som sa at han ikke engang likte å danse!

På søndag fikk jeg endelig Skypet med mamma, så hele søndagen var jeg glad selv om dagen ble skikkelig kjip. Egentlig skulle Mariannes vfamilie og min vfamilie dra sammen til Vulcan, en fjellandsby, for å se på en blomsterparade eller noe sånt, men så oppstod det noen greier som gjorde at min vfamilie måtte dra ett par timer etter Mariannes. Og så da vi endelig kom oss av gårde var det selvfølgelig masse kø opp til Vulcan, så turen som burde tatt 1 time tok 3 timer.

P1000093
Turen til Vulcan var kjedelig, men det var sykt fin natur oppe på fjellet!

P1000095

Da vi endelig hadde kommet frem hadde Mariannes familie allerede dratt, fordi paraden var over… Så vi dro fra Vulcan nesten med en gang igjen og så var det 1,5 timer hjem fordi det også var litt kø for å komme seg ned fra fjellet. Men da vi satt i bilen på vei hjem bestilte vi pizza, så vi spiste middag på et pizzasted i La Concepción, så det ble lyspunktet ved turen.

-Trude

Avreise og ankomst

Heihei!

Jeg beklager at det har tatt så lang tid å få postet dette innlegget, men det har vært utrolig dårlig internett her/ vanskelig å få koblet PCen min opp til det. Men her kommer det et innlegg i alle fall. 🙂 På fredag møtte jeg spent opp på Gardermoen for å ta flyet videre til NY. På Gardermoen møtte jeg Marianne og Mattias som også skulle til Panama sammen med meg. Vi ble møtt av en AFS representant som gikk gjennom litt info om reisen og ga oss flybillettene våres. Så var det å si hadet til Mamma og Pappa og Mia, før vi gikk til gaten.

Vi fløy fra Oslo til New York, som tok ca 7 timer og fra New York til Panama City tok det 4,5 timer.

På Gardemoen
På Gardemoen
Mattias, meg og Marianne på Newark Liberty flyplass rett før vi boardet på flyet til Panama City.
På Newark Liberty flyplass rett før vi boardet ombord på flyet til Panama City.

Vi kom frem til Panama City rundt 8 på kvelden, lokal tid, og ble møtt av AFS representanter her også. Så ble vi kjørt til hotellet, hvor vi fikk litt mat og gikk til sengs.

Dagen etter dro vi til immigrasjonskontoret hvor vi fikk visum for å bo der. Etterpå var det tilbake til hotellet. Der slappet vi av, spiste lunsj, og pratet før vi dro til et gigantisk kjøpesenter. Vi fikk ca. 1 time der før vi dro tilbake på hotellet igjen. Så spiste vi middag, før en av AFS lederne skulle holde en presentasjon for oss om Panama. Vi var alle så trøtte nå, så flere sovnet under foredraget, meg selv inkludert 😛

Her er vi på hotellet, men AFSerne fra tysklanf, sveits og Østerrike
Her er vi på hotellet, med AFSere fra Tyskland, Sveits og Østerrike

Klokka var rundt halv 10 da han var ferdig. Alle som skulle bo i «fylket» Chiriqui skulle ta en nattbuss kl. 12, så vi rakk å ta en dusj og pakke sakene våre før ble vi kjørt til sentralstasjonen. Vi var 8 som tok bussen sammen med en AFS frivillig. Kl. halv 6 på morgenen kom vi fram til bussholdeplassen i La Concepcion. Der kom vertsfamilien min og hentet meg. Først kom faren og etterpå moren og de to døtrene. Faren fikk jeg bare så vidt sagt hei til før han dro videre, så jeg dro med moren og søstrene mine til huset. Jeg bor forresten ikke i La Concepcion, som jeg trodde, men i en bitteliten (og når jeg sier bitteliten mener jeg bitteliten) landsby utenfor La Consepcion som heter Gomez. Jeg skal bare gå på skole i La Concepcion.

P1000019
Vertssøstrene mine, Yanela (t.v.) og Yamila. Yanela er like gammel som meg.

Vfaren min eier en butikk 2 minutters gåtid fra huset jeg bor i, bare en liten småforetning med litt matvarer m.m. Vmoren min er lærer på skolen jeg går på, for 1.klasse, i oppførsel eller noe slikt (forsto ikke helt da de forklarte). En annen ting som jeg er veldig glad for er at Marianne bor i nabolaget mitt, bare 30 sek. gåtid over en liten gressplen, jeg kan til og med se huset hennes fra rommet mitt. Det er veldig deilig og betryggende å ha henne så nærme!

De første dagene har vært ganske tøffe, jeg tenker mye på familien min og livet mitt i Norge hver gang jeg ikke er opptatt med noe, så jeg prøver å holde meg fokusert på andre ting. Det er desverre ikke så lett når det ikke er så mye å gjøre her. Vi ser av og til på film, eller går den korte turen fra huset til butikken til vfar, men ellers bare sover og spiser de her… Jeg har lært søstrene mine noen kortspill, som vriåtter og krig, for det virket ikke som om de spille mye kort her, så vi har i alle fall noe å holde på med 🙂

Jeg skal prøve å få skrevet litt mer om de første dagene mine her snart, litt om hva vi har gjort og førsteinntrykkene mine (selv om jeg har hørt at førsteinntrykk som regel aldri stemmer).

-Trude

Endelig fått familie

Hei alle sammen! Nå har jeg endelig fått vertsfamilie, etter laaaang ventetid! Jeg fikk mailen på fredag, bare en uke før avreise, siden jeg drar nå på fredag. Jeg har ikke fått så mye informasjon om dem enna, men det jeg vet er at det er far, mor, en datter på min alder og en datter som er ett år yngre enn meg. I tillegg bor familien sammen med bestemoren, noe som for min del blir en helt ny opplevelse. Jeg har sendt dem en mail, men ikke fått noe svar enna, desverre. Jeg skrev på engelsk, så vet ikke om de forstod det jeg skrev, men håper på svar snart uansett 🙂 Har veldig lyst til å prate med dem og bli litt mer kjent med dem før jeg drar.

Jeg skal bo i en by som heter La Concepción som ligger helt vest, nesten på grensen til Costa Rica. Tror det bor mellom 20 000 og 25 000 innbyggere der, men i nærheten ligger en mye større by som heter David, som har rundt 150 000 innbyggere.

La Concepción helt vest i Panama
La Concepción helt vest i Panama

Jeg begynner nå å glede meg skikkelig til å dra, og kan ikke tro at om 2 uker kommer livet mitt til å være helt annerledes enn det er nå. Jeg har ikke grudd meg eller vært så nervøs for å dra som jeg trodde jeg kom til å bli, noe som er ganske deilig egentlig. Men jeg vet jo aldri hvordan jeg kommer til å føle meg når jeg står på Gardermoen og skal si hadet til alle sammen som jeg ikke skal se på ett år. Men jeg tror det skal gå bra!

-Trude

Preorientering

Heihei!

I helga var jeg på preorientering med AFS på Preståsen skole i Nannestad. Det er en samling hvor alle som reiser på utveksling med AFS møtes en helg og snakker om forventninger, ansvar og litt rundt det å være på utveksling. Jeg var på leir med alle som kommer fra Oslo, Akershus og Østfold, og det var skikkelig koselig! Jeg ble kjent med mange andre som også skulle på utveksling, og siden vi alle sov i samme gymsal og spiste og lekte sammen (På leirer med AFS er det masse lek) ble vi veldig godt kjent! Vi var vel rundt 40 personer, de fleste skulle til USA, men det var også ett par andre som skulle til bl.a. Chile, Argentina, Italia og Russland.

11139541_813066295441756_2133661335_n
Her er noen av jentene (+Eilif) som var med på preorienteringen, med meg bakerst der 🙂

Lederne var veldig flinke og jeg merker nå at jeg gleder meg mye mer enn det jeg gjorde før preorienteringen. Jeg møtte  ingen andre som skulle til Panama her, men jeg vet allerede om 2 andre som skal dit. Dessverre bor de langt unna, så de var på en annen preorientering.

-Trude