Avreise og ankomst

Heihei!

Jeg beklager at det har tatt så lang tid å få postet dette innlegget, men det har vært utrolig dårlig internett her/ vanskelig å få koblet PCen min opp til det. Men her kommer det et innlegg i alle fall. 🙂 På fredag møtte jeg spent opp på Gardermoen for å ta flyet videre til NY. På Gardermoen møtte jeg Marianne og Mattias som også skulle til Panama sammen med meg. Vi ble møtt av en AFS representant som gikk gjennom litt info om reisen og ga oss flybillettene våres. Så var det å si hadet til Mamma og Pappa og Mia, før vi gikk til gaten.

Vi fløy fra Oslo til New York, som tok ca 7 timer og fra New York til Panama City tok det 4,5 timer.

På Gardemoen
På Gardemoen
Mattias, meg og Marianne på Newark Liberty flyplass rett før vi boardet på flyet til Panama City.
På Newark Liberty flyplass rett før vi boardet ombord på flyet til Panama City.

Vi kom frem til Panama City rundt 8 på kvelden, lokal tid, og ble møtt av AFS representanter her også. Så ble vi kjørt til hotellet, hvor vi fikk litt mat og gikk til sengs.

Dagen etter dro vi til immigrasjonskontoret hvor vi fikk visum for å bo der. Etterpå var det tilbake til hotellet. Der slappet vi av, spiste lunsj, og pratet før vi dro til et gigantisk kjøpesenter. Vi fikk ca. 1 time der før vi dro tilbake på hotellet igjen. Så spiste vi middag, før en av AFS lederne skulle holde en presentasjon for oss om Panama. Vi var alle så trøtte nå, så flere sovnet under foredraget, meg selv inkludert 😛

Her er vi på hotellet, men AFSerne fra tysklanf, sveits og Østerrike
Her er vi på hotellet, med AFSere fra Tyskland, Sveits og Østerrike

Klokka var rundt halv 10 da han var ferdig. Alle som skulle bo i «fylket» Chiriqui skulle ta en nattbuss kl. 12, så vi rakk å ta en dusj og pakke sakene våre før ble vi kjørt til sentralstasjonen. Vi var 8 som tok bussen sammen med en AFS frivillig. Kl. halv 6 på morgenen kom vi fram til bussholdeplassen i La Concepcion. Der kom vertsfamilien min og hentet meg. Først kom faren og etterpå moren og de to døtrene. Faren fikk jeg bare så vidt sagt hei til før han dro videre, så jeg dro med moren og søstrene mine til huset. Jeg bor forresten ikke i La Concepcion, som jeg trodde, men i en bitteliten (og når jeg sier bitteliten mener jeg bitteliten) landsby utenfor La Consepcion som heter Gomez. Jeg skal bare gå på skole i La Concepcion.

P1000019
Vertssøstrene mine, Yanela (t.v.) og Yamila. Yanela er like gammel som meg.

Vfaren min eier en butikk 2 minutters gåtid fra huset jeg bor i, bare en liten småforetning med litt matvarer m.m. Vmoren min er lærer på skolen jeg går på, for 1.klasse, i oppførsel eller noe slikt (forsto ikke helt da de forklarte). En annen ting som jeg er veldig glad for er at Marianne bor i nabolaget mitt, bare 30 sek. gåtid over en liten gressplen, jeg kan til og med se huset hennes fra rommet mitt. Det er veldig deilig og betryggende å ha henne så nærme!

De første dagene har vært ganske tøffe, jeg tenker mye på familien min og livet mitt i Norge hver gang jeg ikke er opptatt med noe, så jeg prøver å holde meg fokusert på andre ting. Det er desverre ikke så lett når det ikke er så mye å gjøre her. Vi ser av og til på film, eller går den korte turen fra huset til butikken til vfar, men ellers bare sover og spiser de her… Jeg har lært søstrene mine noen kortspill, som vriåtter og krig, for det virket ikke som om de spille mye kort her, så vi har i alle fall noe å holde på med 🙂

Jeg skal prøve å få skrevet litt mer om de første dagene mine her snart, litt om hva vi har gjort og førsteinntrykkene mine (selv om jeg har hørt at førsteinntrykk som regel aldri stemmer).

-Trude

En kommentar om “Avreise og ankomst

  1. Kjære Trude, mormor calling, Jeg har lest bloggen din og ser at du holder på å finne deg til rette. Jeg tenker på deg og håper at du kommer i en hyggelig skolesituasjon og får masse venner. <jeg skjønner det er himmelvid forskjell fra Norge, men det var jo en av grunnene til at du valgte Panama. Jeg synes det er spennende at mitt første barnebarn er så selvstendig og verdensvant at hun er i en annen verdensdel og skal være skole-elev med spansk som språk. Trude jeg er stolt av deg og synes du er kjempeflink. Du må hilse til Marianne fra Ranheim – det er glodt å vite at dere er så nære hverandre, det er det mye hygge i. Hilser også til vertsfamilien din og håper de er hyggelige. Kjære Trude her kommer det en masse klemmer fra meg til deg. Jeg har tenkt å sende deg noen linjer igjen snart, så ha det bra så lenge

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s